I dag skriver ABC nyheter om NAV, som etter å ha blitt overfakturert for 3,7 millioner av Siemens, nå ikke lenger vil handle mer av dem. Siemens vil ikke betale tilbake, men det skulle da også bare mangle, Siemens har jo betalt både tur til Italia, med inkludert gratis drinker, landslagsdrakter og VM-kamp i fotball på et par NAV ansatte. Sånnt koster jo. Siemens har tidligere vært framme med gaffelen i fakturaer til forsvaret, så NAV burde jo på forhånd visst hva de gikk til.
Å kalle dette ukultur, og svindel er svært urettferdig mot Siemens. Jeg vil nå avsløre en egen opplevelse, som setter Siemens i et nytt lys. Som det vil gå fram av det jeg skal fortelle er Siemens muligens bedriftsverdenens svar på Robin Hood. De tar fra de rike og gir til de fattige. Jeg er desverre bare ikke helt sikker på om de vet det selv....
Jeg vet ikke om vi er spesielt hardhendte i min familie. I allefall sto jeg en dag med en rekke husholdningsapparater som alle hadde defekte plastkomponenter. En fryser med løse skuffefronter, et kjøleskap med sprekker i hyllene og et defekt håndtak, og en støvsuger med sprekk i munnstykket, hvilket gjorde at man ikke kunne bruke gulvforsatsen, hvilket igjen resulterte i at de støvsugende deler av husholdningen måtte støvsuge gulvene liggende på alle fire.
Alle ting hadde ganske få år på baken, og jeg har aldri godtatt å måtte kaste noe jeg fremdeles husker hva jeg har betalt for, så jeg satt meg ned med telefonen for å bestille opp reservedeler.
Frysern og kjøleskapet var enkel mach: Miele som var ansvarlig for kjøleskapet, sendte over delene uten å mukke, og forklarte også at håndtaket de sendte meg var en forbedret versjon.
Gram som hadde laget fryseren min var litt mer snerpete, men sendte meg noen plastlokk alikevel, siden jeg insisterte. Siemens, som hadde produsert støvsugeren (det eneste av de tre produktene som hadde fått navn her i huset, nemlig: "den sorte djevelen") åpnet døren til en ny dimensjon av kundebehandling. Etter å endelig, etter å måttet ringe rundt en 2-3 steder, ha kommet fram til noen som ønsket å snakke støvsigerdeler med meg, måtte hun ha et id-nummer som vel var det eneste jeg ikke hadde notert. Jeg klarte endelig å tyde det noe oppskrapte nummeret, og forklarte så godt jeg kunne, med min begrensede kunnskap om støvsugerterminologi, hvilken del som var deffekt. Etter min litt famlende forklaring, som egentlig inneholdt flere spørsmål enn opplysninger, fikk jeg kun et javel, det vil koste 460 kroner. Svært mange penger for en liten plast del, men tiden skulle vise at det egentlig var en røverpris.
Neste dag kom delene fra Miele. 2 dager senere var fryserens skuffefronter levert. Etter 2 uker var støvet såpass påtrengende at jeg ringte opp Siemens avdeling for plastdeler til støvsugere igjen. Samme telefonnr. som sist, men nå havnet jeg i Sverige. Der hadde ingen hørt om bestillingen, men de lovet å sende delen, om jeg kunne oppgi støvsugerens innerste nummeriske hemmeligheter. Jeg forsøkte igjen og forklare hvilken del det gjalt, men jeg kunne visst støvsugersk bedre enn jeg ante, for det var ikke noe problem.
Så begynte ting å skje: Noen dager senere fikk hentet jeg en pakke på posten. Jeg hadde riktignok ikke bestillt en støvsugerslange, men den var riktig fin. Jeg fotograferer den ødlagte delen, sender en mail til dem hvor jeg forklarer saken, og mottar allerede neste dag et deksel til støvsugeren i posten. Uka etter ankommer et støvsugerrør og en forsats (eller hva det nå heter) til gulv. Noen dager senere har de truffet blink og sendt meg samme del som jeg faktisk trengte. Jeg tror jeg mottok en ny plastdel til støvsugerens utblåsningsrist før jeg fikk ringt (denne gangen en norsk avdeling igjen) og bedt om å få avsluttet mitt medlemskap i samleklubben for støvsugerdeler. Ikke ville de ha noe i retur heller, så jeg kunne nyte min delvis fornyede støvsuger i flere måneder, helt til lokket til støvsugerposen bestemte seg for å skilles fra de andre bestanddelene. Da følte jeg at jeg hadde blitt beriket nok av delelageret deres, og innstallerte sentralstøvsuger...
Jeg er ikke sikker på om Siemens RobinHoodlinje bare gjelder meg. Men mitt håp er at ved at jeg står fram med denne historien, vil kanskje andre som har nytt godt av Siemens villigheten til å øse ut fra et velfylt delelager, stå fram, og dermed være med å vise en annen side av Siemens enn det lite flatterende bildet som nå danner seg.
Uansett, til det Norske forsvar og NAV og alle dere andre: Takk for å ha sponset min "nesten ny" opplevelse med støvsugeren. Det var gjevt så lenge den varte! Og: Vær så snill ikke skyv Siemens ut i kulda nå, jeg har en dyr Siemens espressomaskin som jeg frykter begynner å streike snart...
Morsomt. :)
SvarSlett